Jeg er klar!

Jeg er klar!

Det har tatt lang tid dette. Men nå er jeg klar. Til å bjuda på,filosofere til noens glede og helt sikkert til andres vrede. Til å gi dere yogaskvenser som vil være bra i hverdagen uansett om det er 5 minutter eller en time. Jeg er klar til å ta opp tema som kan være litt puteflaue når vi møter de i oss selv (og tror vi er de eneste som ikke får det til). Og jeg er klar for å se om vi sammen kan lage noe bra.

Velkommen til YogaSiri sin hverdag.. og til litt fest. Når jeg får lov å reise, møte nye folk og bli stuptrøtt fordi jeg prater for mye. Når jeg er ute i naturen alene eller når jeg forsøker å finne ut av noe på yogamatta. Og ikke minst når jeg får lov å lære av folk som har tenkt, lest, jobbet eller valgt annerledes enn meg.

Varmt velkommen!

Livet er livets mening. Mye stas og en haug med grøftearbeid. Oppturer, fine møter, brudd, forsvinningsnumre og ting som ble ikke bare måtte blir plan B, men helt ned bokstaven G. Greit nok. Det rekker nå. Det holder. La oss begynne på nytt.

Senke farten, roe ned sammenligningen, sarkasmen og begynne å puste ned i magen.Hva er det jeg velger meg som intensjon. Hva skjer nå?

Et ord som mange av mine yogaelever har hørt mange ganger er Maitri. Det å utvise vennlighet, ønske om å skape noe godt for meg selv og andre er et fint sted å starte. Både for å forstå hverdagen, hva som skjer i kroppen på yogamatta eller når det oppstår forventingsbrister i stort og smått.

Å velge en plattform hvor det å ville og til tider kjempe for det gode er utgangspunkt. Spesielt når det er lettere å se en annen vei, bli distrahert eller fraskrive seg ansvar. Det å praktisere yoga eller leve et liv ut fra et ønske om å lytte til kroppens signaler, sette grenser, se skillet mellom å bli sterkere eller mykere i situasjoner som kan gi lærdom.

I yogafilosofien, den eldgamle visdommen var/er det å finne vennlighet, øve på å gi og ta i mot hjelp viktig for å finne balanse og ivareta en god helse. Når vi ikke lenger vil godt, når i velger ut fra frykt og ikke kjærlighet påfører vi oss selv smerte. Dette fører til handlinger eller mangler på sådan ut mot mennekser vi omgås,eller ikke tør å omgå. Vi blir dyktige til å skille, sette en stopper for og snakke ned. Vi blir redde som det naturlige flokkdyret vi er for å bli utestengt eller ikke være bra nok, det er menneskelig og til tider litt flaut å oppdage når det skjer i oss. Det å lage systemer, sette opp skillevegger og mate fordommer ligger i oss alle. Det forsterkes eller temmes ut fra hvor tydelig og omsorgsfult vi er blitt sett, snakket med og behandlet helt fra vi var små. Å bryte slike mønstre ligger også i oss alle. Selv når det kjennes rimelig bekmørkt. Selv når lista til tider må settes rimelig lavt i oss selv.

"Begin where you are"

I yogatradisjonen øver vi på å unne andre mennekser godt, samt å se oss selv og våre beslutninger uten å innta et for navlebeskuende perspektiv.Det å møte opp i eget liv er nødvendigvis ikke for pyser. Det krever mot, og det krever til tider ærlig refleksjon. La oss heie på det! Heie oss hes over hver en eneste hverdagshelt som stopper opp, endrer destruktivt og tærende handlingsmønster og som begynner å ha trua igjen. På at det går an. Og at det er ikke utdatert å ta vare på hverandre, støtte opp en god sak og jobbe mot en universell solidaritet. Både i brystkassa og i storsamfunnet.

Altså det å ikke søke ut fra frykt, men ut fra kjærlighet i hvert bidige valg.

Rimelig store greier, som jeg skal forsøke å gi så mange hverdagseksempler på som mulig fremover hvis du vil lese og være med på det. Ingenting absolutt, minst mulig endelige svar.

I alt dette ligger den mye ærlighet. En haug med verdier vi snubler over som ikke alltid står i forhold til den atferden vi utviser- og ikke minst noen svingdørtette møter med oss selv som er noen fantastiske gavepakker om vi er villig til å ta imot.

Målet er mindre rastløshet og uro. Mindre støy i kroppen og hodet.

En balanse mellom det som tærer og det som nærer.

Det et jammen fint. Vi øver og prøver.

Jeg gleder meg! Hilsen YogaSiri..