Fra hvile er du kommet...

Du sov mye i starten. Du fikk hvile så mye du bare ville. Fordi kroppen gjorde krav på det. Mat, hvile og omsorg.

Hvordan står det til med deg i dag? I den hverdagen du har blitt satt i, eller valgt for deg selv.

Hviler du?

Fordi det er lurt. Ikke bare blir du friskere i kroppen og hyggeligere å være sammen med, men du sparer også mye penger og du tar vare på miljøet. Når vi er trøtte så fortjener vi. Vi fortjener ofte noe som koster. Det gjør oss alle til konsumenter, ivrige spontanshoppere og trøstespisere/drikkere. De som selger og produserer vet dette. Store industrier lever på nettopp dette: At du ikke har det bra. At kroppen og pulsen er fornøyd, uthvilt og sparsommelig. Sparsommelig med hvem og hva den velger å bruke tiden på.

Få aktører i det kommersielle er tjent med at du har det tipp topp! For da krever du uhorvelig lite. Du kan leve nokså enkelt og stille. Det trengs ikke så mye ekstra utenom. Fordi kroppen er uthvilt. Det motsatte av den ande yttergrensen: Utslitt. Trøtt og vond.Stresset og kortteknt. Spontan irritasjon som gir et tempo som ikke gjør godt.

Tempo og aggresjon er alltid lenket sammen. Ting går ofte i ekspressfart i hodet når vi er sint. Vi vil bli ferdig, vi vil mer. Det må da være noe er enn dette sier vi med irritasjon vendt innover eller utover.

Å ta tid tilbake, å stole på langsomheten er å finne tilbake til kroppens naturlige rytme.

Som når vi sitter ute en sommerdag og bare ser, lytter og lukter. Å ta innover seg hvor tett forbundet vi er med dette kretsløpet som aldri skynder seg. Det som er helt avhengig av repetisjon, fysisk hukommelse og tid.

Og vi ser med frykt eller fornektelse når naturen på grunn av vår utålmodighet også begynner å herme etter. Når det rundt oss slites ut. Utslitt natur, slappe insekter, sure vann og irritert tørke. Da blir vi redde. Med rette.

Ingenting vil endres av de utfordringene som vi står ovenfor både lokalt og globalt på lang sikt med mindre vi begynner å sette pris på at det går langsommere. Hjemme i huset, på jobb, i kommunikasjonen i stort og smått. Vi må tåle og utholde ventetid.

Pausen, der hvor det ikke skjer noe. Det du kanskje lengter i mot når du skal ha ferie. Eller det du kan bli slått i bakken av hvor massivt det kan møte deg nettopp når du ikke har noen avtaler skrevet inn i kalenderen på tre uker.

Så fint å ha det som prosjekt lenger enn ferien.

Det å tørre å vente på hvilen. På det uthvilte. Fordi du møter på så mye rart i deg selv.

For noen av oss som praktiserer yoga er selve forlystelsen. Å se inn i alt det merkelige som bor i oss. Alt det som snakker, beslutter, bestemmer, dømmer, redlser og drømmer der inne.

Jeg forsøker selv hver eneste dag å ha kopetid. Altså 20 minutter hvor jeg bare koper ut i lufta. Enten hjemme, eller når jeg har satt meg ned et sted, på vei tog eller buss. Det å bare slappe av i øynene og hvile blikket. Etter en stund kan det være at øynene lukkes automatisk. Og da er første steg mot en meditatv øvelse satt i systemet. Vankeligere trenger det ikke å være. Virkningsfullt og helt gratis. Du trenger ikke flytte på deg, planlegge eller melde deg på.

"Har ikke tid", sier du. Se på mobilforbruket ditt og vær litt streng med deg selv. Disiplin satt i system fordi vi vil oss selv vel er ikke dumt. Om det er krevende med 20 minutter, prøv i allefall med 10. Hvor rastløsheten etter å plukke opp mobilen kanskje kommer. Men det å la det gå over, det å ta seg tid til å sitte gjennom uroen, kjedsomheten eller tankekjøret er nyttig. Både for deg selv og det som skal få lov å leve, blomstre og fungere rundt deg.

Hør om tenåringen kan være med på det, partneren din eller vennen som alltid må være på mobilen når dere er sammen. Vær langsom i møte med hverandre!

Fortsatt god sommer.